Troppetyper, uniformering og utstyr 1808 - 1814

Av Odd H. Arnesen 25.2.95

Denne beskrivelsen viser hva avdelingene skulle hatt av klær og utstyr iflg. reglementet. Hva de faktisk hadde, se det er en annen sak.... De uniformene som er skildret her er de variantene som var i bruk 1808-14, kombinasjoner av detaljer fra de ulike modellene forekom i utstrakt grad.

Den Dansk - Norske hæren

Frem til ca. 1800 var utskrivingen basert på legd-systemet, dvs. hver fulle (store) gård skulle stille en utskrevet eller 'nasjonal' soldat (evt. dragon + hest). Mindre gårder, 'halve', 'kvarte' osv. kunne gå sammen om å stille en soldat. Fra 1800 ble landet istedet delt opp i 'kompanidistrikter', som skulle hoste opp nok folk til å fylle et kompani (ca. 100 mann). Det var altså befolkningen på landsbygda som måtte bære byrden. I byene fantes gjerne et 'borgerværn', men det skulle bare passe på sin egen by. Ved siden av de 'nasjonale' styrkene fantes et betydelig antall vervede (geworbne) tropper. Skjevheten mellom by og land ble noe bedre fordi de geworbne kompaniene gjerne hadde et flertal av bygutter.

Hæren var delt i to: linje og landværn. Linjen var den egentlige felthæren, mens landværnet utgjorde en reserve av de eldste (og dårligst utstyrte...) soldatene.

De ulike avdelingene kunne skilles fra hverandre ved detaljer i uniformene. Farger på klær og oppbretter, kanting (passepoiler), knappefarger etc. varierte. Se regimentslisten for farger og detaljer. Helt fra 1731 hadde de norske regimentene farger og kjennetegn tilsvarende et Dansk regiment, slik at de kunne 'gaa sammen og danne en Brigade'.

Da Christian Fredrik ble valgt til konge av Norge i 1814 innførte han faktisk en kamuflasjefarget uniform for soldatene som tidligere hadde vært kledd i rødt.(5) Noe som senere førte til en skarp note fra Wienerkongressen fordi 'de norske soldatene syntes så dårlig i terrenget'! Christian Frederik bestilte masse mørkegrått klede i London, men det ble først levert til København (!) etter at krigen var slutt.(6) Det er høyst uklart i hvilken grad denne uniformen ble tatt ibruk.

Spesielle kjennetegn

 

Dansk/Norske offiserer, Ca.1808.

De mest iøyenfallende særtrekkene ved de dansk/norske uniformene er fargene på bukser og jakker, hhv. blå og rød (grå/grønn for jegere.) Jakkene har karakteristiske frontstykker eller 'rabatter' i regimentsfargen, og under dem trekantede oppbretter. Disse hvite (evt. blå, grønne eller gule) oppbrettene er også et godt kjennetegn. Fram til ca. 1810 brukte de skandinaviske landene en karakteristisk sort Castorhatt, den senere sjakot'en var også sort. Kokarden var faktisk også sort, selv om resten av europa gjerne brukte kokarder i nasjonalfargene. Frem til 1812 brukte offiserene et 'skjerf' rundt livet. Dette 'livbeltet' hadde gule og røde striper. Norge var alene om å ha egne skiløperavdelinger den gangen! Da Norge ble selvstendig i 1814 ble kokarden grå med grønn kant.

 

Litt terminologi...

-Trøye: Kort jakke (uten 'livkjole hale').
-Kiole: Lengere jakke/frakk.
-Castorhatt: Høy rund 'flosshatt' med vid brem. Pullen smalner noe av mot toppen. Etterhvert ble den venstre siden av bremmen brettet opp. Hattefjæren sitter rett opp for den oppbrettede bremmen.
-Sjakot: Rund 'bøttehatt' som blir utvider seg mot toppen. Skygge og hakerem. Hattefjæren og kokarden sitter øverst, midt foran.
-Kordon: Hattesnor.
-Gamasjer: ('støvletter') rekker helt opp til kneet.
-Passepoil: En farget kant eller stripe.
-Rabatter: Jakkens frontstykke, som regel i en annen (regiments-)farge.
-Oppslag: Jakkens ermelinning.
-Oppbrett: Under rabattene var nedre del av jakkeslagene brettet opp i trekanter, slik at foret syntes. Som regel hvit (grønn for regimentsjegere/skarpkyttere og blå for artilleriet).

 


Infanteri

Frem til 1810 bestod infanteriet av musketerer, grenaderer, skiløpere og jegere. Etter reformen i 1810 forsvant grenaderene, og vi fikk regimentsjegere og skarpskyttere.

Musketerer (2)

Musketerene var de 'vanlige' fotsoldatene, og utgjorde den største delen av hæren. Her er en liste over personlig utstyr for musketerer og grenaderer.
  • Ca.1800
    Krapprød trøye med krave, oppslag og rabatter i regimentsfargen. Hvit oppbrett. Blå bukser med grå gamasjer. Castorhatt med hvit fjær. Hvitt lærtøy.
  • 1810
    Krapprød trøye med krave, oppslag og rabatter i regimentsfargen. (Hvit oppbrett?) Grå bukser med grå gamasjer. Sjakot med gul/rød snor og hvit fjær. Knappene på armen forsvant, og oppslaget endte opp i en spiss.
  • 1814
    Mørkegrå bukse og trøye med en knapperad. krave, oppslag og for skulle fortsatt være i den gamle regimentsfargen.

Grenaderer (frem til 1810)

Grenaderene var utvalgte 'elitesoldater', som regel vervede. De kunne opptre sammen med musketerene, eller i egne Grenaderbataljoner med folk fra flere regimenter. Her er en liste over personlig utstyr for musketerer og grenaderer.
  • 1789
    Krapprød trøye med krave, oppslag og rabatter i regimentsfargen. Hvit oppbrett. Blå bukser med grå gamasjer. Grenaderlue med hvit fjær med blå tupp. Grenaderluene var enten en rund hatt med høy front (skilt) med 'ullen' kant, eller (fra 1807) en høy bjørneskinnslue med messingskilt. Hvitt lærtøy. (2)(4)

Skiløpere (1)

Skiløperne brukte datidens skiutstyr, en stav, langski og pelskledd kortski (andor) om vinteren. I sommerhalvåret fungerte de som jegere. Egne avdelinger oppsatt med ski var dengang et særnorsk fenomen.
Væpningen bestod av et kort flintlåsgevær og en skiløpersabel. Enkelte muskedundre, dvs. gevær(hagle) med traktformet munning, ble også utlevert.
Det virker som om de menige i stor grad brukte de gul/blå 1788 uniformene i hele perioden, mens offiserene skiftet ut sine fortløpende.
  • 1788
    Sommer: Lyseblå dobbeltknappet trøye med gul krave og skulderklaff på venstre skulder, og gule oppslag. Lyseblå bukser og lysegrå støvletter. Sort Cacet (lue) med messingskilt. Hvitt lærtøy.
    Vinter: + Grå overtrekksbukser med gule knapper langs yttersømmen. Lang lyse grå kappe med stående gul krave og passepoiler langs fremkanten og lommeklaffene bak. Dobbeltkneppet med 6 par gule knapper + 2 knapper bak.
  • 1789
    Sommer: Som før.
    Vinter: Grønn trøye med sort krave, rabatter og gule knapper. Det øvrige som før.(2)
  • 1793
    Sommer: Grønn (jeger-)trøye med sort krave og oppslag, hvite oppbretter og hvite passepoiler på begge sider av en enkel gul knapperad. Gullsnorer istedet for skulderklaffer. Hvite bukser og grå støvletter. Cachet med grønn fjær. Sort lærtøy.
    Vinter: + Grå overkiole (frakk), grå overbukser og grå fingervanter.
  • 1800
    Sommer: Som 1793, men hvit fjær med grønn tupp i cacheten og hvitt lærtøy.
    Vinter: Grønn kort kjole med sort rabatt, krave og oppslag, alt kantet med hvitt. Hvite oppbretter og hvite knapper. Hvite ytterbukser med knapper langs yttre søm.
  • 1810
    Grå trøye med grønn oppbrett, sort krave og oppslag. En knapperad med grønne passepoiler på begge sider. Sort halsbind med hvit kant øverst. Grå bukser med lave grå støvletter. Sort sjakot med sølvkrampe, grønn fjær, kokarde og kordon (snor). Sort lærtøy med gule spenner.

Jegere (2)

Jegere eller 'lett infanteri' var bevepnet med flintlåsrifle og Hirschfenger, en kraftig rett sabel. Hirschfengeren kunne også monteres som bajonett! Riflene hadde bedre presisjon enn muskettene, men ble fort ubruklige pga. slagg og avleiringer i løpet.
Jegere kunne opptre både i pelotonger og i 'kjeder'. En jegerkjede er en linje med grupper på to og to jegere med ca. 10 skritts mellomrom. Slike formasjoner ble gjerne sendt ut omkring 50 meter fremfor musketerbataljonene, for å forstyrre fiendens fremrykning og tvinge dem til å åpne ild for tidlig.
  • Ca.1800
    Grønn trøye med sort krave, oppslag og rabatter, hvite knapper. Hvit oppbrett. Grå bukser og grå gamasjer. Castorhatt med grønn snor og grønn fjær. Sort lærtøy.
  • 1810
    Grå trøye med grønn krave, oppslag, skulderstropper og oppbrett. Sjakot med grønn kokarde, snor og fjær. Sort lærtøy.

Skarpskyttere (fra 1810)(2)

Skarpskytterne fungerte som jegere. De hadde også Hirschfenger, men brukte flintlåsgevær i stedet for rifle. Geværet var alikevel spesielt fordi det hadde stillbart baksikte og ladestokkbajonett!
  • 1810
    Som jegerne. Grå trøye med grønn krave, oppslag, skulderstropper og oppbrett. Sjakot med grønn kokarde, snor og fjær. Sort lærtøy.

Kavaleri (2)

Rytteriet bestod vesentlig av dragoner, dvs. middels tungt kavaleri. Frem til 1807 hadde vi også Husarer, men 'Det Norske Husardetatchement' ble nedlagt og folkene overført til et vervet dragonkompani. Fra 1810 fikk vi et regiment med ridende jegere.

Dragoner (2)

Dragonene brukte flintlåskarabin (et kort gevær), pallask dvs. en kraftig rett sabel, og evt. en eller to flintlåspistoler. Pallasken hang i en livrem, og skytevåpnene hang normalt i hylstre festet til sadelen. Dragonene brukte to skråbandolær over venstre skulder, et til patrontasken og et med karabinkrok. Karabinen ble festet til karabinkroken under bruk. Rødt sadeldekken med mønster og kanting i regimentsfargen. Sort pakkveske tvers over bakenden av sadelen.
  • Ca.1800
    Krappød trøye/kiole med hvitt eller gult for og oppbrett, rabatter, krave og oppslag i regimentsfarge. Hvite knapper. Lysegul (fra 1808 hvit) vest og enten blå bukser med rød kant i siden, eller gule bukser. Castorhatt med fangsnor, hvit fjær og rombeformet messingskilt med avdelingsmerke. Hvitt lærtøy.
  • 1810
    Dragoner: Trøye omtrent som før. Grå bukser med hvite knapper langs siden. Lærkask (hjelm) med hestehårskam, et bredt bånd i regimentsfargen og rombeformet messingskilt med avdelingsmerke. Frem til 1813 skulle kasken ha hvit fjærbusk på venstre side. Hvitt lærtøy.

Ridende jegere (2)

Utstyrt som dragonene, men med jegeruniform. Grått sadeldekken med grønn kanting.
  • 1810
    Som Akershusiske Skarpskytterregiment. Grå trøye og bukser, grønne oppslag, skulderklaffer og krave. Grønne passepoiler langs en enkel knapperad. Hvite passepoiler foran og under kraven og rundt oppslagene og skulderklaffene. Chakot med grønn snor og kokarde. Sort lærtøy.

Artilleri (2)

Artilleriet var delt inn i festnings-(garnisons-)artilleri, beleiringsartilleri, og feltartilleri. (I tillegg hadde infanteriet egne kanoner. Men dette 'regimentsartilleriet' var bemannet med infanterister.)
Feltartilleriet var organisert i batterier a' 8 kanoner og to haubitser. Det fantes 3, 6 og 12 punds batterier.(3) Et geworbent kompani var ridende, alle andre fotartilleri. Ridende artilleri, hvor hele mannskapet hadde hest, kunne rykke raskere frem, men var mye dyrere i drift. Som en nødløsning fikk vi kjørende artilleri, hvor mannskapet satt på kanonen og amunisjonsvognene.
Menige artillerister bar sabel.
De nasjonale kompaniene manglet stort sett befal. (2)
  • 1789
    Krapprød trøye/kiole med mørke blå krave, rabatter, oppslag og oppbretter. Gule knapper. Mørke blå vest og bukser. Sorte gamasjer. Gule skinnbukser tillatt fra 1792. Castorhatt med hvit fjær (tresnutet hatt lovlig til 1804). Hvitt lærtøy.
  • 1810
    Trøye som før men hvit vest og grå bukser. Sjakot med blå snor. Hvitt lærtøy.

Kilder

(1) 'I Militære skispor', T.H.Holm et al., Forsvarsmuseet 1994. Kapitlet: 'Skiløperuniformene' av Erik Aagaard.
(2) 'Den Norske hær i dansketiden', Erik C. Aagaard, Forsvarsmuseets Småskrift Nr.10, 1991.
(3) 'Med Plotons! Høire-sving! Marsch! Marsch!', T.H.Holm, Forsvarsmuseets småskrift Nr.7, 1991.
(4) 'Til Gevær!', Red. Tom Kristiansen, Brosjyre om/av DSFMC. 1992. Kapitlet 'Uniformene', Harald Moberg.
(5) 'Innføring av grå uniformer i Norge i 1814', Alfred Kielland Hauge, Hærmuseets årbok 1965.
(6) 'Kampen om Norge 1813-1814',Thr. Sørensen, Kbh. 1871.