Lier 2008

Slaget  på Lier skanse 1808

Tekst: Carsten Berg Høgenhoff

Teksten er hentet fra brosjyren DSFMC utgav i forbindelse med re-enactment av slaget i august 2004. Last ned pdf-versjon av hele brosjyren her!

Situasjonen i 1808 hadde utspring i napoleonskrigene. Ved freden i Tilsitz mellom Napoleon og tsar Alexander av Russland var Napoleon på høyden av sin makt – men på ett felt var han svak: Etter sjøslaget ved Trafalgar hadde han ingen flåte av betydning. En svekket fransk marine passet England svært godt.

I København lå den dansk-norske flåten. Hvis franskmennene fikk hånd om den, ville de igjen kunne hevde seg på havet. England krevde derfor flåten utlevert – et ønske som ble avslått. I august/september 1807 angrep England. København ble bombardert og inntatt, og noen uker senere seilte engelskmennene av gårde med den dansk-norske flåten som prise. Som svar på dette allierte Danmark-Norge seg med Napoleon.

Kampene i 1808
Med dette fant Sverige seg omringet av fiender, og angrep Norge for å lette på trykket. 5.200 mann gikk mot Smålenene, og lenger nord sto 12.000 soldater under armésjefen, overgeneral GUSTAV MAURITZ ARMFELDT. Selv om Norge potensielt kunne mønstre en tilsvarende styrke sønnenfjells til linje og landvern, disponerte PRINS CHRISTIAN AUGUST bare 8.400 mann til feltbruk. Det var tre brigader i fremste linje; STAFFELDT ved Elverum med 3.200 mann, DE SEUE litt lenger syd med 2.000, og helt i sør HOLST med 3.200 mann.

Armfeldt fulgte selv med grev Leijonstedts 1. brigade da den gikk over grensen ved Eda 15. april 1808. En norsk styrke ved Konge-torp kom i skuddveksling, men trakk seg tilbake mot Lier hvor major BERNT PETER KREUTZ disponerte ca 900 mann. Gården Lier lå perfekt til i terrenget til forsvar mot svensk angrep på Kongsvinger, og var forsterket med en skanse. Imidlertid var den norske styrken altfor liten etter datidens lærebøker. Den totale forsvarslinjen var på ca 900 meter, og til det burde det ideelt sett vært satt av et par tusen mann – eller hele de Seues styrke i kongsvingertraktene.

Angrepet på Lier skanse ble innledet i nitiden om morgenen den 18. april. Kaptein MATERN angrep på nordmennenes høyre flanke, men var tidlig ute og trakk seg tilbake. Imens rykket hovedstyrken fram langs veien, og en mindre troppestyrke under LILLJESTRÖM gikk mot sitt høyre for å angripe mellom Tarven og Vingersjøen. Ytterligere et deta-sjement under major CEDERSTRÖM gikk samme vei, med Kongsvinger som mål. De skulle ikke ta del angrepet på skansen. Etterretning om Cederströms kolonne nådde de Seue, og fikk ham til å holde tilbake styrker han ellers kunne ha sendt som forsterkninger til Lier.
Etter planen skulle hovedangrepet starte i ellevetiden. Lillje-ström nådde ikke fram i tide, men Armfeldt satte likevel igang hoved-angrepet i midten. De beskjøt skansen med artilleri, og forsøkte gang på gang å storme redutten, det fremste forsvarsverket. Like mye som de angrep, ble de slått tilbake. Nordmennene holdt stand. Det så mørkt ut for svenskene som stadig mislyktes med angrepene sine. Ut på ettermiddagen ga Armfeldt derfor ordre om retrett.

Samtidig skjedde ting andre steder. Cederström hadde gitt opp forsøket på å gå mot Kongsvinger, og i stedet sluttet seg til Lilljeström som hadde nådd fram forbi Tarven. Kreutz så sin venstre flanke truet, og kaptein EMANUEL SADOLIN på høyre fløy fikk ordre om å bistå. Dette skulle snu kampen. Som en første feil tok Sadolin med seg hele kompaniet, ikke bare noen få mann. Dermed blottla han stillingen. Dernest angrep han Cederström og Lilljeström i stedet for å legge seg i forsvar på bakketoppen. Sadolin ble kraftig beskutt, og på kort tid var mer enn 30 prosent av kompaniet drept eller såret. De måtte trekke seg opp mot skansen igjen, med svenskene hakk i hæl. Matern som hadde avventet situasjonen i skogbrynet, utnyttet muligheten på sin front. Han inntok høyre flanke som Sadolin hadde forlatt. Nordmennene begynte nå også for alvor å gå tom for ammunisjon. Det hadde oppstått en helt ny situasjon for Armfeldt. Han avbrøt retretten, og et siste forsøk på storming gikk bra! Skansen falt. Kreutz hadde et tap på 54 døde, 100 var blitt tatt til fange og et ukjent antall var såret. Svenskene hadde fem falne og 83 sårede.

Nederlaget rystet forsvarsledelsen. Et motangrep for å kaste ut svenskene ble planlagt, men været forhindret det. Svenskene beholdt skansen til kvelden den 19. mai, da de ble beordret til andre oppgaver i krigen mot Danmark. Lier var igjen på norske hender.

Kampene i 1814
14. januar 1814 ble Norge avstått til Sverige i kielertraktaten. Vi er-klærte oss i stedet uavhengige, utarbeidet Grunnloven og valgte KRISTIAN FREDRIK til konge. Sverige angrep ved Halden 19. juli.

På kvelden den 31. juli gikk generalmajor CARL PONTUS GAHN over grensen mellom Eda og Eidskog. Ved Matrand drev han tilbake norsk motstand. Oberstløytnant ANDREAS SAMUEL KREBS trakk seg tilbake til Lier. Der var skansen stort sett som i 1808, men flanken mot Vinger-sjøen var styrket – og Krebs hadde nok folk og ammunisjon.

Gahn fordelte styrkene på flere fronter da han angrep Lier 2. august. I øst drev de forsvarerne litt tilbake, men artilleriet holdt stand. I sør ble svenskene beskutt så snart de kom ut på enga foran skansen, og storm mot forskansen ble stanset gang på gang. I vest ble angrepet nøytralisert av myr og kanonild. På kvelden ble angrepet avbrutt – skansen var reddet!

14. august 1814 ga kong Kristian Fredrik likevel etter for overmakten, men i konvensjonen i Moss fikk vi beholde den nye Grunnloven. Dét var en halv seier for Norge!